arkiv
04.Februar 2009 Liten rapport fra Balder'n. Etter et lite skipsmøte har vi besluttet å ligge stille til i morgen. Hvem skulle tro det, men etappen som normalt er så stille overraskes fra tid til annen av uvær. Et lokalt fenomen kalt Papagayo vinden kom over oss når vi endelig var klare til å dra. Ettersom den sørlige delen av Nicaragua er lavland med fjellkjeder i nord og sør forårsaker et kraftig høytrykk nord vest i Mexicogolfen nord østlig vind på 30-35 knop. Bølger og vind på veg sør vest mot Galapagos gjør at vi venter til i morgen og sjekker været igjen. I utgangspunktet er nok ikke dette noe problem, men ettersom godværet er meldt allerede om et par dager velger vi å vente det ut istedet for å kjøre karusell. Vinden forårsaker dessuten at det øvre vannsjiktet blandes med kaldere vann så Stian fikk seg en ufrivillig påminnelse av Norsk natur i dag tidlig. Akkurat nå minner temperaturen om badestranda på Huk tidlig i September. Når byråkratene endelig har stemplet papirene og vannet er båret ombord, så kommer vinden blåsende... Skip o hoy fra Balder. 30.Januar 2009 Bahia Portrero Grande, Costa Rica
Etter et år med seiling er det herlig å sitte bak rattet igjen. I en bil
fremstår verden ganske annerledes enn fra cockpiten i en seilbåt. For det første er inntrykkene langt fler,
for det andre får man mindre tid til å tenke igjennom det man opplever. I forhold til båtkjøring er bilkjøring ekstremsport.
Det går 10 ganger så fort og det er ikke mulig å koke kaffe før man svinger unna ting.
Balder matrosene fant seg en trygg havn i Playa Coco, helt på nordkysten av Costa Rica omtrent i Nicaragua, slapp anker og ga en lokal seiler en flaske vodka så han i det minste
kunne være glad når han skulle stikke ut å se til båten. Så leide vi oss firehjulstrekker, tok med telt og reiste på fjelltur.
Det var et kjærkomment innslag fra livet på sjøen. Vulkan Arenal lå for det meste innpakket i tåke, så første natt var en kald natt i fjellet. Vurderingsevnen rundt temaet temperatur var dårlig. Kombinasjonen trope og fjell er ikke lett å bli klok på.
Jo pakket med seg Ajungilak Tyin elite med komforttemp minus 30 mens Jappe var sterk i trua og lå uten liggeunderlag og sovepose, med 0,5 mm teltduk mellom kropp og grus. Det ble en middels komfortabel natt for begge parter. temperaturen falt lite gunstig ut for begge, på ca. 13 grader,
varmt nok til at Jo ble svett og kaldt nok til at Jan Espen ikke fikk sove
Fra vår teltplass under Arenal var det kun tåke og se. Da skylaget omsider
sprakk opp vartet vulkanen opp med fyrverkeri og lavaen raste nedover fjellsidene. Vulkan Arenal
er en av verdens mest aktive og visstnok skal mang en forsker ha fordømt utbyggingen av turistkompleksene som omkranser fjellet.
På et eller annet tidspunkt kan det så absolutt gå galt. Men som alle steder ellers, og spesielt i land som Costa Rica er turist
kapital kjærkomment. Man tar ikke smålige hensyn når man øyner dollars og euro.
Bunkring for Stillehavskryss har satt sitt preg på Jappe's lugar. En liten sovekrok sammen med mat, tørkehånklær, viftereimer,reserve kjølevannsslanger, to surfbrett, en gammel pumpe, en kasse
sprit, klær, bag, og Stian's klær. En liten koselig hytte. På styrbord bilde trekkes nye fall til spinnaker. Stian nyter utsiten fra 20 meters høyde.
Dag to gikk turen sørover mot Poas men ble avbrutt av politisperringer. Området vi var i var blitt rammet av jordskjelv for første
gang på på mange år. En demning hadde brutt sammen og selv om skjelvet bare målte 6,2 på Richters skala var veien foran oss
en avgrunn. Der veien (og forsåvidt også vi) skulle krysse en elv hadde vannstanden steget med ihvertfall 30 meter og brua var nå bare to brukar
langt nede i en rasert dal. På veg ned igjen fikk vi vite at 8 mennesker hadde mistet livet og at et hus var blitt skylt bort med strømmen. Rundt oss var det
sammenfalne jordsider på alle kanter. Ingen av oss hadde merket skjelvet.
Vel hjemme fant vi båten like hel og uplyndret.
Nå er vi kommet oss 20 Nm lenger nord, til Bahia Portrero Grande. En nydelig bukt omkranset av et stykke titulert nasjonalpark. Kun omtalt i cruising guiden og ikke i turist boka er bukta fortsatt en ensom naturopplevelse. Herlig i et land som har en vanvittig natur
å oppvise, men som i stor grad har latt seg friste av velhavende amerikanere i 50 åra, med nese for ocean views. I tillegg til å være naturreservat
byr bukta på gode bølger. Ollie's point er et godt kjent surfested men samtidig utilgjengelig uten båt, så kombinasjonen kunne knapt vært bedre.
Alene, i et naturreservat med god surfing.
Så lenge krokodillene holder seg oppi elva er vi fornøyd.
På tampen av oppholdet er det lite negativt man sitter igjen med av inntrykk fra Costa Rica. "Den rike kysten"
har på alle måter levd opp til sitt navn. Gitt oss surfebølger, naturopplevelser og fisk i godt monn.
Det er et av de stedene man så gjerne skulle ha utforsket mer, men i morgen eller i overimorgen letter vi anker, og setter seil på vei ut i spanskekongens hav.
Vi håper på god vind gjennom verdens kanskje roligste passasje. 700 Nautiske mil mot Humboltstrømmen og igjennom stillebeltet som skiller den nordlige og sydlige halvkules værsystemer, mot Isla Coco og Galapagos.
Vi koser oss.
Ut fra Balder
Tamarindo, Costa Rica
Har nå ankommet Tamarindo på nord vest kysten av Costa Rica etter 5 døgn og vel 500 nye nautiske mil. Lite vind, motvind, en kranglete ny asymmetrisk spinnaker og mye motor. Dyrelivet på Stillehavssia
virker mye mer frodig enn på den Karibiske sia. På turen så vi hval igjen, 30 meter unna båten og vi fikk masse Tunfisk.
Mye mer enn vi klarte å spise. Noen steder kokte sjøen rundt båten med tunfisk i pannestørrelse. Stian klarte også nesten å hale ombord en Blue Marlin. Nøkternt anslått veide den vel rundt 40 kilo.
Den slet seg akkurat idet den skulle kleppes, men det var moro lell, en gal fisk på 40 kilo er moro. Delfinene har kost seg langs skutesia hele veien og Stian prøver iherdig å lære seg å snakke med dem. Heldigvis holder
de seg unna sluken vår.
Tamarindo er dyrt, men etter bunkring av 4-500 kilo mat i Panama burde ikke det være noe problem. Byen minner litt om en hviken som helst
sydenby, stort sett befolket av amerikanere i leiebil, surfere og frika tyskere i telt. Byen er kjent som surfe mekka og planen er å finne litt mer ut av det. Første økt gikk ikke strålende,
det mangler litt balansenerver og ryggmuskler foreløpig, men det kommer seg vel. Med stamina kommer progresjonen og med progresjon kommer også dovne
seilermuskler til liv igjen. Kombinert med fersk Tunfisk er denne utviklingen velkommen, spesielt nå, rett over nyttår.
I morra kan det se ut som om det blir road trip til Playa Coco. Lars og Jappe var der i går for å sjekke inn hos immigrasjonsmyndighetene og havnekapteinen,
men de hadde stengt. Sånn kan det gå, det var en varm 5 timers bomtur i en gammal, raklete skolebuss. En annen følge av at immigrasjonspolitiet tar ferie er jo at
Baldern folket nå er blitt illegale invandrere. Vi får håpe at kystvakta ikke border skuta nå, for øyeblikket er vi teknisk sett båtflyktinger.
Folk er like glad i å stjæle ting her som i Panama City så alt må låses eller taes inn i båten. Innmari slitsomt men på den annen side fullt forståelig på
et feriested som her. På den annen side er Costa Rica vanvittg pent, på sett og vis er nok bosettingen litt som i Norge. Små grender langs landeveien omkranset av fjell og store
jordbruksområder. De er ikke rike, men de virker ikke så fattige heller. Stort sett hjelpsomme, imøtekommende og smilende tusler de rundt med cowboyhatter, gamle lee jeans og flanell.
Definitiv et kvegdrivende folk med rumpa godt planta på hesteryggen og et strå i munnviken. Er vi heldige kommer vi oss på rodeo festival til helga.
Balder koser seg i varmen.
Oppsumering:
-Bilder kommer, kamerbagen sitter fortsatt fengsla i Panama City etter at den var innblanda i skyteepisode.
-Immigrasjonsmyndighetene fengsla oss ikke, men vi måtte seile til Playa Coco for å bli sluppet inn i varmen hos havnekapteinen i det litt skakke, grønne huset.
-Jollemotoren er forsøkt stjert 2 ganger, men tyvefanten hadde ikke tilgang til skikkelig baufil. Dårlig tjuv altså.
-Besetningen er ikke blitt flinkere til å surfe.
-Vi spiser fortsatt boksemat.
-Leilighetsprisene i Norge fortsetter å falle. Turen blir billigere for hver dag som går...
Ut fra Balder.
15:15 ||