arkiv
Onsdag 13 Januar 2008 Gran Canaria (ESP)
Vi snakket med Onkel Reisende Mac på seilbåten i går. En ganske hyggelig figur å prate med. Han kunne komme med mange tips på hvordan man skal krysse
Atlanteren på en sikker måte, noe som vi omfavnet med stor takknemlighet. Onkel Mac, som alle husker fra ungdommen, kunne konstantere, utfira crew og båt,
at ingen treger å bekymre seg. Bare vi har nok vann så vil allt gå bra, konstanterte han.
Nå som Lars, Jo og Jappe forbreder å kaste loss, tok jeg den siste oppdateringen. Balder Crew, takker for alle meldinger i vår gjestebok. Det hjelper på
moralen å kunne få noen hilsninger. Følg med videre på vår tur neste måned, da en ny oppdatering på kryssninga av Atlanteren blir lagt ut.
Hilsen Gutta
07:23 ||
Onsdag 02 Januar 2008Gran Canaria (ESP) Vi mekker og mekker og mekker og begynner å bli mektig lei av å mekke. I dag hadde vi for eksempel besøk av en båt-bevandret, litt tjukk Spansk fyr med sånn solbleka blå Volvo Penta overall. Han så trustworthy nok ut egentlig, så vi inviterte fyren ombord for en titt ned i ferskvannet vårt. Med all den båt-attituden skulle det være duket for en endelig løsning på den evinnelige bakterie problematikken. Demontere eller rense? Kutte opp? Sveise eller bolte? Det kunne uanstt ikke være noe problem for denne karen. Han så ut som en heavy-duty båt kæll. Vel, på et vis fikk vi forklart at hvis vi skulle ha no hjelp av ham, måtte det være for å få kuttet fire hull i tankene, (1 times jobb red. anm.) vasket de innvendig (1 times jobb), for så å sveise eller skru dem igjen. (maks 2 timer) Jeg var litt redd dette kunne komme til å koste flere tusen kroner, og var spent på svaret. På klassisk Spansk-Portugisisk vis var det komplett umulig å kunne anslå noen kostnad, så figuren skulle komme igjen etter å ha kalkulert. Jeg er fortsatt litt usikker på hva som var så revolusjonerende med denne kalkylen at det måtte tas til betenkningstid, men etter fire timer kom Pablo tilbake og kunne fortelle at fire timers arbeid og en metallplate ville komme på astronomiske 2000 euro.(denne prisen inkluderte isåfall også de fire timene som var gått med til priskalkulasjon). Jeg ble stum. Det var liksom ikke noe vits å begynne å prute. Du får jo et snes sveiseapparater og en lastebil med stål for den prisen. Pablo forlot oss igjen, i den blå overallen sin. Jeg er usikker på hvor han skulle. Siden har vi levert sprayhooden for overhaling hos sydama borti gata og jakten på feilen i vindmåleren ble påbegynt med et dypdykk i ledninger i akterlugaren til Lars. Det ble litt som å kle på seg julepynt egentlig, der man sitter inni tretti meter ymse farget strømkabel. Det endte selv sagt med elektrisk fyrverkeri og en god gammaldags kortslutning. Skuta flyter fortsatt. Samtidig som dette pågikk demonterte Lasse den britiske auto-piloten som i det siste har vært litt i overkant auto, og kunne konstatere at han hadde funnet noe som teoretisk sett kunne være feilen, men som det ikke var gjort i en håndvending å fikse. Her må det skaffes koblingsskjema og loddebolten må varmes opp for n-te gang. Arbeidsdagen ble avsluttet i sju tida, da innehaveren av den lokale marina butikken konstaterte at drivbeltet til autopiloten heller ikke vil innfinne seg før tidligst i morgen. Makan, du skal være tolvmodig for å ha gammal båt. Alle bilhistorier blir bare å le av. Jeg tipper det er omtrent som å bygge sin egen villa med trær og skrot du finner i skogen. Jeg ser ubeskrivelig mye frem til å ligge på stranden i Trinidad og Tobago akkurat nå. For en gangs skyld kunne tenke at båt er båt, drikke kokosmelk og skule på hula hula damer i bastskjørt. Vi skal griseseile over atlanteren, slippe anker, og ta oss en velfortjent ferie på land. Sånn er det å være på seiltur akkurat nå, drømmen har tatt form som virkelighet, og virkeligheten har ofte endel haker som lett glemmes. Men for all del. Vi har det fint på Balder vi, det er bare litt mange tekniske baller i luften akkurat nå, og de legger beslag på mer konsentrasjon og handling enn ønskelig for øyeblikket.
16:23 ||