arkiv

Mandag   07  Januar   2008

En posthistorie

Correos er det ordet man leter etter på gaten i Spania. For å sende sine kjære en pakke eller to hjem til moderlandet. Jeg har da hatt den glede av å spore opp en pakke som vi fikk tilsendt til vår båt Balder. Dette tok litt lenger tid en det jeg hadde trodd, faktisk en uke tok det å komme seg gjennom byråkratiet i spansk postvesen, men la oss ta det fra starten.

Dag 1. 24 desember tok vi fire Balder gutta bussen fra Las Palmas til den sørligste Norske byen i verden, Arguineguin. Det bor flere tusen nordmenn her, og det finnes norske butikker, advokater og en hel drøss med leger. Det var her vi fikk tak i en hei dundrende ribbe til jul, men det er en annen historie. I denne byen ligger den Norske sjømannskirken, det var her vi skulle plukke opp pakker som våre kjente og kjære i Norge hadde sendt oss. Vi hadde brukt kirkens adresse slik at pakkene lå å ventet på oss når vi en gang kom oss til kanariøyene. Vi hadde også bestilt en vindgenerator fra USA for å få slutt på vårt strøm problem. Nesten alle pakkene kom, og det ble en bra juleaften sånn sett, men vi fikk ikke generatoren. Presten sa at vi måtte personlig ned for å hente den ettersom det var en rekommandert sending. Det var julaften, og posten var selvsagt stengt.

Dag 2 26 desember dro jeg til customservice/tollkontoret i Las Palmas for å hente vår pakke. Jeg hadde fått tips om at det var her den lå. Men etter å ha lett noen timer snakket med et par spanske toll ansatte, lo de godt og sa at min pakke ikke var her. Det var bomtur nummer to.

Dag 3 28 dro jeg ned til Arguineguin for å få vår etterlengtede pakke. Jeg dro på postkontoret i byen, men de viste ikke hvem jeg var eller hva jeg ville. Deres engelsk var bedre en min spansk, det vil si at de kan bestille en øl eller to og be om regning, noe som ikke fungerer på et postkontor. men etter mye om og en kjapp innføring i hvordan postkontorene og postens gang var bygd opp på kanariøyene, fikk jeg vite at jeg måtte til nabobyen Porto Rico for å få min pakke. Lettere oppgitt tok jeg en taxi til nabobyen. Her kunne de ikke hjelpe meg stort siden jeg ikke hadde noen papirer fra Arguineguin som viste at jeg skulle motta en pakke. Etter at jeg forklarte hvilke addresse jeg "bodde" på i Arguineguin "den norske sjømannskirke" fikk jeg allikevel utdelt to pakker. Litt små til å være en vindgenerator, men den ene av de to var til Jan Espen. Den andre vet jeg ikke hvem var til "jeg lot den ligge hvis noen skulle lure" Så jeg ringte til gutta i Las Palmas og fikk pakkenummeret som jeg ikke hadde klart å få med meg ned. Med pakkenummeret klarte postmannen å spore opp pakken på flyplassen på kanariøyene. Det var blitt fredag og selfølgelig helligdag(1.januar) på mandag som kom.

dag.4 3 januar dro jeg ned til flyplassen får å hente pakken. Det tar ca 1,5 time å komme fra båten ned til flyplassen. Etter mye om og men kom jeg meg til postkontoret. Min spansk var blitt bedre, men postfunsjonærens engelsk hadde blitt dårligere. Etter å ha prøvd mitt pakkenumer en 45 minuters tid. De slo selvsagt inn koden feil og fant ikke pakken. Når den feilen var klarert, klarte vi å spore den opp, en den var selfølgelig ikke der. Jeg ble da sendt til Tollkontoret på flyplassen. Her møtte jeg en mann som kunne engelsk. Jeg forklarte situasjonen og han sa at han skulle hjelpe meg, men postkontoret i Las Palmas var stengt for 15 minutter siden så han kunne ikke hjelpe meg mer den dagen. Han sa jeg måtte ringe til postkontoret selv dagen etter for å få dem til å fakse pakkeseddelen ned til dem. Da skulle alt ordne seg.

Dag. 5 4.Januar ringte jeg postkontoret og fikk dem til å sende pakkesedellen på fax til tollkontoret. Så tok jeg reisen på 1,5 time ned for å få min pakke. Da jeg kom ditt møtte jeg ikke min engelssnakkende venn, men en annen funsjonær som snakket dårlig engelsk. Han forklarte meg at jeg måtte betale 160 euro i toll for å få ut pakken. Dette mente jeg var feil, siden jeg ikke bodde her og skulle videre. Han var enig i dette, men han sa at det var postkontoret som måtte ta den avgjørelsen. Jeg spurte lettere oppgitt om det var et problem at pakken sto i Jo sitt navn og ikke mitt. (Jo hadde dratt hjem til Norge for å få assistanse fra det Norske helsevesen). Da ristet han på hodet lettere oppgitt. Han spurte om min underskrift var lik Jo sin. Det mente jeg at den ikke var. Men etter at jeg hadde trent litt mente han at det var godt nok. Så hjalp han meg med å fylle ut et autotoriserings dokument, og med min nye kriminelle underskrift fikk jeg et dokument som ga meg myndighet til å få utlevert pakken.

Så tok jeg bussen opp til Las Palmas og etter en lang Taxi tur kom jeg frem til hovedkontoret til postvesenet. Jeg kunne kjenne at pakken var i nærheten, men klokken var 1330 og de stengte om 30 minutter. Jeg fant frem til skranken å begynte å forklare min sak. Jeg hadde snakket med flere mennesker nå som ikke kunne så mye engelsk, men her var det en mann som ikke snakket et ord. Jeg hadde satset på å forklare min historie å få litt sympati, men den gang ei. Han bare ristet på hodet og sa at jeg måtte dra til tollkontoret for å betale tollavgiften. Dette syntes jeg ble litt for mye og nektet å betale. Han ringte da til tollen og ga telefonen til meg. Her var det en annen mann fra tollen som snakket engelsk. Han ba meg komme ned til dem og betale tollen. Da kan du si at jeg ble lettere forbanna. Jeg vil si at jeg er tolmodigheten selv, men dette begynte å bli litt for mye av det gode. Jeg sa at jeg hadde vært der tidligere på dagen og at de da hadde sagt jeg skulle dra til postkontoret. Postfunkjonæren sa at dette var feil, og ba meg komme ned til dem. Men som han presiserte så stengte de for helgen så jeg måtte komme tilbake på tirsdag siden det var helligdag på mandag(igjen en ny helligdag). Det var vel her jeg ble forbanna og skjelte ut de fleste på norsk. Jeg nektet å dra derfra uten den pakka jeg hadde lett etter så lenge. Postfunsjonæren visste ikke hva han skulle gjøre med meg, Han tok noen telefoner, snakket med sjefen og jeg måtte snakke med et par nye folk fra tollvesenet. sSå tilslutt begynte han å ekspedere noen andre. Jeg bare satt der og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Det endte med at jeg dro opp alt jeg hadde av dokumentasjon. Båtpapirer, pass, havnavgifter, kvitteringer,pc og litt penger. Klokken var blitt 5 på to og de stengte som sagt 14 for helga. Jeg vet ikke om det var det som gjorde utslaget. Men postmannen som jeg hadde hatt min "kommunikasjon" med kom smilene med min pakke og ba meg skrive noen spanske gloser og en underskrift på et papir . Ga meg pakken og henviste meg til døren. Da jeg takket på spansk tittet han bekymret rund seg og vinket meg ut. Jeg hadde fått det jeg kom for, så jeg heiv meg i en drosje og kom meg tilbake til Balder lettere oppgitt over Spansk postvesen.

Jeg kan trygt si at jeg ikke vil anbefale å sende pakker gjennom det spanske postvesen.

00:10      ||

Søndag   06  Januar   2008

Jappe har tatt bladet fra munnen. Lars er gal. Han er blitt gitt sitt lille krypinn i verdenssamfunnet, Balder-skuta, og han er blitt gitt sin plass på web, men på tross av mengder av lyrisk uttrykkskunst har han i lange tider valgt å forholde seg handlingslammet i forhold til dette nettstedet. Men Lars lever fortsatt. For øyeblikket leser han om Olav thon på VG, og han kommet med ramsalte uttrykk iharnisk over verdens og norges tilstand. Sånn skal det være når man har løpt etter en vindgenerator rundt på Gran Canaria, belønnet seg selv med kjøp av spillkonsoll, for derretter og finne ut at samtlige spill er tekstet og dubbet på spansk. Vi gleder oss til å reise vestover til caribien med Lars. Hans polsk-inspirerte, cowboy-aktige utseende skjuler en seiler, debattant og fotball elsker, med stor sans for cola, og med et konfliktdrepende vesen. Hvis noen har en stillingsannonse med disse preferansene en eller annen gang i fremtiden, så ikke nøl med å ta kontakt.

10:45      ||

Søndag   23  August   2007

Lasse forteller i jeg form:

Jeg ligger ligger å slapper av i sofienbergparken, solstrålene skinner ned på min massive kropp mens et par måker prøver å leke bombefly ved å treffe 30 cm unna mitt rødsprakende skjegg. Det har ikke kommet over meg enda, at jeg skal ut på et oppdrag med 4 gærninger over de 9 hav, hvorav 2 av dem må jeg oppdage og navngi selv. Jeg føler meg klar for flere utfordinger enn hva det hverdagslige kan gi meg; lei av mobiltelefoner, bilkø, stå opp til den evige fastsatte klokken og alltid forutse hvor måkedritten skal lande.

Nei, det å følge solen er noe for meg! Kravle meg ut av byssa, ta en kikk på solen og instinktivt vite når på dagen det er. Jeg øver litt ved å smug åpne øynene mens jeg ligger i parken. Joda, sola står i halv 4 posisjon. En rask kikk på klokka bekrefter min kalkulasjon.

Et par bilder dukker opp i minnet mitt:

Jeg lar bildene sveve rundt i minnet i det jeg reiser meg opp og setter nesa hjemover for dagen.

19:15      ||

Onsdag   29  August   2007

Mer kommer snart

20:13      ||