arkiv

Onsdag   28  November   2007

Porto (Portugal)

Fortsatt i Porto. Har nå ligget stille i over to uker, og det tærer på tolvmodigheten. Det å leve inni en båt i månedsvis er virkelig en merkelig form for rekreasjon. Ettersom båten er tjue år gammel, og brukes mye og hardt, er det stadig nye ting å ta seg til. Båten er under konstant vedlikehold. Hittil på turen tror jeg ikke vi har hatt en eneste etappe uten at noe har gått i stykker. For øyeblikket jobber vi med vindgeneratorstrativ, vindror, forstag, primus, (det brenner alt for mange steder rundt på primusen), to babystag, nytt storseil, reparasjon av genoa, dopumpe, sink anode og vanntanker. De to sistnevnte kan nå strykes av listen. Vindroret mangler noen deler som ligger på bunn av marinaen her, og det er bestilt nye som etter planen skal sendes fra california til sjømannskirken på Gran canaria. Båtdeler selges ikke på super'n og mangelen på deler gjør at man ofte må lage sine egne underveis. Greit å ha med mye forskjellig skrot og noen ordentlige powertools. I den forbindelse var jeg og pruta på oss en ny vinkelsliper i dag. I morra skal jeg kappe ting. Det blir tøft.

Gutta mekker ovn slik at vi kan lage mat uten og brenne opp skuta, og nye tau blir klargjort med den velkjente AXE-metoden, som alle gutter kjenner fra dusjen på ungdomsskolen. En meget effektiv og risikofri metode.

Det var et lykketreff at vi fikk tatt ned forstaget. Innfestingen var i ferd med å ruste over. Seilmakeren hadde ikke sett en så slitt låsebolt på mange år. Det var et tidsspørsmål før staget hadde røket, og hadde det skjedd i Atlanteren ville vi i beste fall stått uten rigg. Lite hyggelig når man er 200 mil unna land. Vannet tar fort slutt når man ikke har seil på en seilbåt. Ellers har vi funnet ut at det er meget effektivt å heise folk opp i masta når man skal kjefte på dem. Utrolig behagelig å kunne tømme seg for aggresjon når motparten henger og dingler 15 meter oppe i lufta, i et tau som du selv er sjefen over. Det skal vi nok gjøre mer.

Jo er friskmeldt, og kommet tilbake, men høyrearmen er ute av funksjon.

Lasse og jeg var forøvrig ute og testa den nye gummibåten her forleden. Klok av skade var jeg skeptisk til langtur. Jeg hadde nemlig testa planemulighetene dagen før, og funnet ut at bensinslangen var lekk. Lasse derimot, var ved friskt mot. Motoren brakte oss mer enn langt nok ut før den stoppa. Etter litt roing kom politiet og taua oss inn igjen. Jolla er forresten brukt, og har med portugisisk flid fått det gramatisk liberale navnet "Tender to windswept". Det tok ikke lange tia før jolla stakk. Den er en skikkelig "loner", men nå har vi kjora'n fast.

15:15      ||






Tirsdag   13  November   2007

Porto (Portugal)

Porto skulle være seilebyen. Byen hvor alle hadde en seilbåt, seilmakerne står i kø i marinaen, og underbyr hverandre. Byen enhver seiler bør dra til for å spare penger. Enkelte ting bør tydeligvis oppleves. Dagen i dag startet med et lokalt taxi-rally. Ryktet skulle ha det til at det fantes en seilmaker på et industriområde nær flyplassen, og at det var denne magikeren som var byens eneste og beste seilkunstner. Etter å ha passert et dusin magre katter, falleferdige hus og bedende lausbikkjer, rullet vi opp foran et hus som ikke under noen omstendighet kan assosieres med profesjonell forretningsvirksomhet. (Ikke veldig ulikt Pink bil og Deler på Løten) I dette huset holder altså seilmakeren til. Mannen som skulle lage oss et nytt storseil, sy om genoaen, og reparere riggen. Til vår store overaskelse snakket mannen engelsk, var en meget vel ansett kar i den lokale seileklubben, har allerede gitt oss prisoverslag, og kommer for å hente seilene i morgen tidlig. Helt nydelig.

I tillegg har vi fått opp vindgeneratoren i en overdrevent lang stang som før eller siden kommer til å brekke, og vi har lokalisert en seilebutikk inne i Porto som visstnok skal være bra, men som er åpen når den selv vil. Det gjelder å smøre seg med litt tålmodighet i Portugal. Ikke stresse nå. Ta livet med ro.(Seilebutikken viste seg å være kjelleren til en dame på ca. 60. Totalt areal på ca. 10 kvadrat, for tiden under høstvask, og med kontinuerlig visitt av en schâfer, en labrador og en blandings, hyggelige sådan. det viste seg relativt kjapt at prisene er lavere i Norge enn i Portugal. Vi har foreløpig bare endt opp med et tau. Tau er bra.

Båten ser igjen ut som en taterleir, etter at Lars gikk i gang med klesvasken. to måneder med skitne klær skal vaskes og tørkes

Lars har vært hos tannlegen i Vigo for å få ny plumbe i tanna si. Han endte opp med to plumber ettersom tannlegen tok feil tann på første forsøk. Lars syntes dette var helt greit ettersom tannlegen var en søt dame, og besøket med dette varte dobbelt så lenge. Det mener jeg er en meget god innstilling. Skulle ønske det var sånn med deg også Jens. Ellers er Jo dratt hjem til norge for å kutte litt i hånda si. Raffineriet som er vår nærmeste nabo er ingen god nabo. Det brant som bare pokkern der i dag. Svart sky over hele byen. Alarmen gikk omsider. Politiet kakla rundt uten egentlig å foreta seg noe serlig annet enn å kakle. Sist det skjedde var for to år siden og da smeltet halvparten av båtene på marinaen. Et rafinert raffineri altså.

Delfinene har kost seg langs skutesida igjen, og jeg og LArs fikk til og med lov til å ta på dem. Helt utrolig.

15:15      ||






Torsdag   07  November   2007

Vigo (Spain)

Hola! We are in Vigo, still in the northwestern parts of Spain, after a few slow but relaxing, short legs down the coast. The weather is fine, but locals tell us that it is warmer than normal. We pray for it to last. Tomorrow we'll be off to Porto, Portugal, to start fixing the main technical problems that will be critical for the Atlantic crossing. We need a wind generator to maintain battery capacity, a new mainsail, (which has now been teared apart for the second time), and we need to fix the rigging. One of the wires is near teared off. In strong winds it could potentially break the mast and end the trip.

Vigo is the best harbour to date, and a wery nice city full of happy and warm people. We have had a very good time here, but we need to sail on. It is devastating to our accounts balance.

The dolphins has payed us a visit again. About 40 fascinating creatures were dancing along the boatside for about 30 minutes. We even got to touch them as they were jumping and giggeling. It was a Flipper-like experience. The next thing to happen now would be Skippy and the bubble helicopter.

15:15      ||






Torsdag   01  November   2007

Jippi! Vi har kommet til solsvidde Spania. Endelig er vi ferdige med lue og votter, iskaldt vann som kommer pøsende, og kald nordavind. Nordsjøen, den engelske kanal, og Biscaya er passert, og gutta puster fortsatt. Nå er jeg litt stolt. På 8 dager har vi tilbakelagt noe over 700Nm. Fra Oslo til Nordkapp nesten, i luftlinje. Totalt uforståelig for en innlandsbonde som meg, men sånn er det.

Dette ble nok en innholdsrik tur. Vi la ut fra Frankrike på en ok værmelding, men hadde motvind de første to dagene. Med vår seilgarderobe er båten elendig på kryss, og strømmene inn i kanalen er tydeligvis meget sterke. Etter et halvt døgns seiling var vi kommet 10 nautiske mil sørover. Det var allikevel ingen option å snu. Vinden dreide etterhvert på vest og nord, og vi fikk fart sørover. Underveis var vi farlig nær å kollidere med et passasjerskip. Situasjonen minnet mye om det som skjedde med fiskeren på mørekysten for noen uker siden. Vi holdt vår kurs, men båten ville ikke vike. Til slutt var det vi som måtte gå babord for å unngå kollisjon. Han så oss aldri, hverken på radar eller med øynene, og beklaget situasjonen senere på radio tydelig opprømt. Ellers har vi fått en bølge over hele båten, for første gang. Skuta holdt seg stabil og fin, no problem. Delfinene er tydelig sosiale. De holdt følge med oss flere ganger, og hoppet og danset langs skutesiden. Utrolig fine dyr. De virker konstant glade, og holder også oss i godt humør.

Ellers har et av stagene begynt å revne. Det er heldigvis en relativt billig operasjon. Det må repareres asap så ikke masta knekker.Shortsen har kommet på, og jeg har tapt en rettsak:) Sånn er det, livet går opp og ned. Spesielt for en sjømann.

15:15      ||