arkiv

Coco Island, San Blas, Panama 21.10.2008

Da kan jeg endelig, med fallende puls, konstatere at jeg har sett min første hai. Havets svar på den Norske faunaens ulv, bjørn, jerv og gaupe, bare langt mer blodtørstig. Instingtivt drapssyk ,notorisk ond og hjemmehørende i et element der jeg betrakter meg som bevegelseshemmet. Gårsdagens siste dykk gikk mot slutten. Solen var på veg ned, jeg var alene og med 100 meter igjen til båten, snirklet jeg meg gjennom en renne i et rev da jeg fikk øye på et digert beist som lå urørlig på sjøbunnen 4-5 meter unna. Fisken var utvilsomt veldig lik en hai og målte anslagsvis 3 meter. Småredd la jeg om svømme ruta hjemover og så mere bak meg enn foran meg på veg tilbake. Et titt i fiskebibelen vår bekreftet mine mistanker, men til alt hell var det en fredelig Nurse shark. Et hyggelig medlem av haifamilien som ifølge litteraturen aldri har gjordt noen noe som helst.Puh...

Etter litt oppsyking har gårsdagens opplevelse blitt kronet i dag med synet av en ganske stor stingray. Etter et mislykket forsøk på å grave seg ned stakk djevelen avgårde. Det er altså nesten litt for spennende å snorkle på San Blas. Stingrayen er for ordens skyld heller ikke farlig om man holder seg rolig og på avstand. (..og altså ikke oppfører seg som Australske Steve og er helt bajas)

Povernir, et trangbodd samfunn og en slags hovedstad for Kunaene.

San Blas, Panama 19.10.2008

Etter litt fiksing i Cartagena, Columbia satt vi kursen vestover. Nå med litt ekstra mannskap. Emilie og Stian mønstret på og skal være med en stund. Turen over gikk problemfritt. Området er kjent for lunefullt vær og uforutsigbare bølger men i vårt tilfelle var det en søndagsseilas. Motring i ett døgn og rolig slørevind i det neste. For første gang i Balders historie tok vi en rolig natt og ventet på lys før vi entret de lumske farvannene på San Blas. Normalt har vi aldri tatt slike hensyn, men i denne kroken av verden stemmer kart og posisjon skjelden overens og man er avhengig av utkikk for å kunne navigere trygt. Plutselige endringer i dybde er normalt og treffer man noe er det som regel en beinhard korall.

Stian har sterke bånd til nordnorge. Mannen stråler navigasjon og er i tillegg en reser med oppvaskbørsten.

San Blas er en merkelig og vakker avkrok. De lokale Kuna landsbyene ligger totalt avskåret fra moderne infrastruktur og bærer sin kulturarv videre så godt de kan. Siden lenge før Spanjolene gjorde strandhugg her, (Forresten på Columbus fjerde og siste tur i 1502) har det vært fisket fra kanoer hogd ut av hele trestammer Hjemme i stråhyttene sitter konene fortsatt og syr. Likevel har storsamfunnet også satt sine spor her. Skole, en humpete småflyplass, politi og aggeregat drevet bank er utvilsomt, ihvertfall delvis, resultatet av storsammfunnets infall. Det blir ganske tydelig når bortimot det eneste huset i landsbyen som ikke er laget av bambus og palmeblader er en telefonkiosk drevet av solcellepanel, ikke helt ulik den gamle norske. Det virker imidlertid som om området er upåvirket av narkotikamugling og annen kriminalitet. En sjarmerende avkrok sammenlignet enkelte urbaniserte områder i Panama, Columbia og i serdeleshet Venezula. Å komme hit er godt om man er typen som liker det enkle. Den eneste påminnelse om at dette er en virkelighetsflukt er de stadige meldingene på kanal 16 om at skip etter skip melder ankomst til Panamakanalen. Det er meldinger fra en annen verden.

Jo slipper anker fem minutter etter at tre overivrige fiskere tjuvhenger på skuta. De var glade som unger over å slippe å spa vann.

Naturen på San Blas er postkort vakker. På overflaten er det grønne laguner og små urørte palmeøyer med volleystrender (Til forskjell fra Windward øyene i karibien hvor cruisevirksomhet og profitthunger sakte men sikkert eroderer bort moroa). Under vann innbyr området til stadig økende lungekapasitet. Med harpun og gode lunger er middagen i boks. Vi jobber med saken, men innser at vi har endel å lære av de lokale gutta. Fridykking til 20 meter er ikke no problem for dem, mens jeg føler dødsangsten komme på fem meter. Revene er fulle av fisk og sjødyr.

Kunaer på vei opp elva og inn i jungelen.

For øyeblikket ligger vi ankret utenfor en Kuna landsby ca 20 km nord vest for Isla Tigre.(se google maps) Vi ligger ankret i utløpet av en elv og fikk i går beskjed om at det ikke var krokodiller her. Jo mottok imidlertid kontrabeskjed under ettermiddagsbadet sitt. En lokal fyr tok seg bryet å ro ut for å si ifra. Det var nylig skutt en krokodille her på 12 fot. Ankrende båter får visstnok ofte besøk av dem. Det virker som om morgenbadet kan bli spennende. I tillegg fikk vi tips om at det er lurt å trekke opp badetrappa når den ikke brukes. Med jevne mellomrom finner man Boaslanger ombord, til og med oppi riggene. Ja, ja. Så er kanskje ikke kakkerlakkene våre så ille allikevel. Nå er ihvertfall badetrappa heist ombord. Dessuten er ikke boaen giftig så det skal vel gå greit.

10:13      ||