arkiv
Tirsdag 25 Mars 2008 Clifton, Union Island Etter at søknaden om oppholdstillatelse på Baldern endelig ble innvilget, og etter ett par dager på reisefot, mønstret vi på båten på selve skjærtorsdag. Gutta hadde da akkurat ankommet byen Clifton, på øya Union Island. Tror, håper ihvertfall, at gutta satte pris på å få treffe igjen noen kjente fjes, og etter at klemmer var utvekslet, feiret vi "gjenforeningen" med pizza og øl. En særdeles hyggelig kveld! Gutta har tatt oss imot med åpne armer, og vi har tilpasset oss rutinene på båten på en tilfredstillende måte. Nå har vi sålangt kun ligget ankret opp ved land, men det er mye som man kanskje ikke er vant til hjemmefra. Helt fantatisk å våkne opp en morgen på Baldern. Etter å ha gnidd søvnen ut av øya ligger man plutselig å boltrer seg i krystallklart vann og mesker seg i sola:) Tar dingy`en inn til land hvor frokost blir fortært, hvis vi ikke spiser ombord, og prøver å tilpasse oss livet her i Karibien så godt vi kan. Den ene dagen dro vi over på andre siden av øya for å bade og leke oss i strandkanten. Ingen problemer å komme seg rundt på øya, noen ganger kjører vi taxi mens andre ganger tusler vi avgårde. Spelte fotballkamp på en annen strand med noen lokale unger en annen dag. Litt usikker på hva stillinga ble, da kampen ble kjapt avbrutt pga oss besøkendes idioti om at solkrem ikke er veldig viktig...Blemmer på ryggen gjorde at vi satte kursen for en cafè under tak og øl på bordet istedet. Vi har også vært så heldig å fått med oss det årlige karnevalet her på Union Island. Omtrent alle som kunne krype og gå samlet seg til en heidundranes fest som inkluderte musikk, konserter, dansing ut av en annen verden og selfølgelig leskende voksenbrus. Helt vilt!! Da morgenen og sola dukket opp utpå morrakvisten strappet de fast et heftig lyanlegg på en buss, deretter danset vi alle i tog over til den andre siden av øya. Minnet om et godt gammaldags 17.mai tog som gikk til de grader over styr. Helt fantastisk å kunne få oppleve en slik happening. Festen ble avsluttet utpå ettermiddagen, dagen etter at festen startet.... Nå skal vi gjøre litt innkjøp av forsyninger, før vi kaster loss senere idag med kurs for hvor enn vi ønsker å ankre opp.En deilig følelse! For enkel fyr fra bygda skal det bli spennende å få bli innført i seilingens mysterier. Emilie og Joachim Tirsdag 19 Mars 2008 St. George, Grenada Endelig nogenlunde ferdig med båten. RX II og Balder fullførte mekkingen på samme dag, feiret med middag og satte som vanlig avgårde i mørket. To norske båter tuslet rolig og pent ut mellom båtene i Chaguaramas bay og skilte lag vel ute i havet. RX II med kurs for Venezuela og Balder med kurs for Grenada. Vi rakk til og med en liten nattlig kappseilas i månelyset. Avbrutt med protestflagg fra reggattaekspert Puck i RX II Regattaen var høyst uoffisiell og dommerpanelet velger å se bort fra protesten. Når guttene er ute og seiler konkluderes det med at noen uskyldige tjuvtriks er helt i orden. Vi bøyer oss i glassfiberstøvet, håper dere får det fint i Venezuela og takker for godt naboskap. Når man først er hensatt til et liv i fangenskap i en industrihavn, er det godt å være flere om det. Ankeret ligger nå betryggende begravd i karibisk havsand på Grenada. Vi har tatt en jolletur i land, misset innsjekkingen på immigrasjonen og havnet illegalt på fotballandskamp mellom Barbados og Grenada. En nasjonal storbegivenhet som trakk minst 500 Grenadinere ut til cricketstadion til en real Bob Marley folkefest akkompagnert av et begredelig fotballspill på jevnt norsk tredjedivisjonsnivå. Et gedigent høytaleranlegg med hiphop og reggae blokkerte en del av innsynet til banen, men musikk/ fotball komboen funker tydeligvis greit her borte. I morgen skal vi sjekke fiskefloraen under oss. Det blir bra. Båten funker grett. No worries. Burde vært en tur i masta og sjekka spreaderne og noen stag, men skitt au. Det er alltid noen rare lyder på seilbåt. Ingen dør av rare lyder. Ny lader av heavy duty typen er blitt relativt forskriftsmessing montert. Mens batteriene nå hopper av glede over en vanvittig elektronvandring hiver den underdimensjonerte generatoren på dekk etter pusten. Den jobber på spreng så det blir spennende å se hvor lenge elmax'en klarer brasene. Enn så lenge koser vi oss i solen og ser frem til å få besøk fra Norge. Tirsdag 29 Februar 2008 Chaguaramas, Trinidad og Tobago Vi benytter internett sjansen til en ekstraordinær oppdatering av hjemmesiden og tar med det igjen for all tidligere latskap. De siste dagene har vært brukt til å jolle rundt til et dusin forskjelige båt fikse firmaer rundt bukta her for å hyre inn digre afro-typer som kan ting om båt. Det har gått nesten utmerket og vi har fått fiksa samtlige oppgaver under båten med unntak av roret. Det står nå og hviler på noen sletne trestokker under båten. Vi fikk konstatert ved demontering av det nye rorfestet at både den gamle teaken og glassfiberen var pill råtten. Reparasjonssuksessen i atlanterhavet skyldtes med andre ord kun en 10mm finerplate. Uten denne hadde moroa vært kortvarig. Nå blir det andre boller, og vi får et nytt rorfeste i teaK forsterket med aluminium. Stygt det også, men solid og langt mer skånsomt for rumpa til rormannen enn fem 10 millimeters bolter.
Jo og en lokal snekker skrur av det gamle rorfestet, og Lars og Jo har demontert vinsjene for rensing og smøring.
De kan umulig ha vært vedlikeholdt på 10 år og så forferdelige ut på innsiden.
Dersom alt går etter planen lempes Balder på sjøen igjen på tirsdag. Etter mye frem og tilbake har vi bestilt aggeregat og
en "state of the art" d:) lader fra de forente statene. Naive som vi er håper vi at det kommer til avtalt tid.
Dama i butikken tatt i betraktning gjør det ikke det, men vi håper. Vi slo Trinidansk krone og mynt mellom solcellepanel og
aggeregat og havnet på det siste. Så får vi ubegrenset med strøm så lenge aggeregatet virker...
Jappe bytter olje på girkassa og storkoser seg i maskinrommet. Har dessuten fått lånt batteritester fra Roam bare for
å konstatere at de var langt ifra oppladede.
Det er med andre ord hverdag på Balder. Daglig morgenmøte med listelaging og delegering av ansvarsområder.
Diskusjon over hvem som skal ta oppvasken, og alt det der som alle holder på med over alt.
Det er ingenting å bekymre seg over. Ingen skumle skyer, ingen bølger som sender bagen, gitaren og skittentøyet over deg.
Ingen mat havner på gulvet, det er ingen spying, og ingen vaktskifter. Det er det bedagelige arbeidslivet på stylter som
vi snart håper å forlate, men som samtidig er totalt bekymringsløst.
Typisk situasjonsbilde fra Balder. Båten som har fenderne ute også når den ligger på land. Båten har dessuten blitt rød under.
Bunnstoff som visstnok skal vare i årevis.
ROAM dro i dag videre nordover, og forærte oss det gamle biministoffet sitt. (Tusen takk, sånne ting er svindyre også her.)
Så får vi håpe vi får noen til å sy noen glidelåser så vi kan gjemme oss for solen. Det er over 30 grader om dagen nå og
shortsvær døgnet rundt.
07:23 ||
Tirsdag 26 Februar 2008 Chaguaramas, Trinidad og Tobago
Nå har vi fått båten på land og har satt igang med storpuss igjen. Føler det er litt sånn hver gang
vi rapporterer noe fra denne kanten. Enten har det vært når vi har mekka båt på vannet,
har seila istykker noe på havet, eller som nå, sitter ombord, på to meter høye stylter
og mekker båt. Det er som vår svenske nabo sa det i dag; "En båt är som et helt litet samhälle"
Etterhvert har også vi fått erfare at en båt består av fantastisk mange forskjellige deler.
De har alle forskjellige oppgaver. Et seil som står er resultatet av alle delene som lar det stå. Tusen deler hjelper motoren rundt. Propellen sitter på en aksling, som også er en del, do består
av alt for mange deler. Så har vi den mystiske elektrisiteten, den som gir deg ukontrollerte muskelspasmer på
tilfeldig utvalgte steder rundt i båten. Jeg tviler på at et kraftverk er mer komplisert enn alle elektrisitets
dingsene på en seilbåt. Alt skal funke, hele tia, og det gjør dem ikke alltid.
Båten løftes på land for skrogsjekk. Forstaget må av og Lars diskuterer bunnstoff med en
lokal båt-kæll med relativt tøff cap og rosa, kortermet overall.
Men. Vi har det godt i Chaguaramas. Har møtt RX II gjengen. De ligger på stylter de og, 40 meter nedi båt-gata, og vi har
drikki mye kaffe hos Halden gutta ombord i ROAM. I morgen er vi bedt på steik hos dem og en eller annen dag i
nær fremtid skal vi samle hele norges bataljonen og ha kokelimonke turnering, sånn som bare nordmenn i utlandet kan. På kanal 68 snakkes
det skrot døgnet rundt, og det hele minner for tiden bare litt om seiltur, og mye om Larkollen serien fra NRK. Campingliv kalles
det. Campingvognene er bytta ut med båter stablet på land. På rekke og rad. De sosiale retningslinjene er de samme som på Larkollen,
og vi har fellesdusj, fellesvaskeri og hyggelige hils i båtgatene. For øyeblikket er vi på
camping i karibien.
Innimellom all kaffedrikkinga tar Jappe seg en tur med jolla og firehesteren. Han digger at han klarer å få den opp i plan,
og er blitt tilsnakka flere ganger for råkjøring i marinaen, men hvis du vinker og smiler går det alltid bra. Jo og Lars
er ikke like glade i den syke fartsfølelsen gummi-jolla
gir, men tar det igjen med vitsepreik med resten av båt-campingplassen på kanal 68.
Vi ser frem til å få skuta på vannet igjen. Det er jo der den hører hjemme. Dessuten har vi
lyst til å ta en kaffe med broren til Fidel før han blir sparka og det blir revolusjon, og da må vi komme oss nordover.
På tross for at vi har fast grunn under kjølen, er båten i bedre stand nå enn den noengang har vært siden vi fikk den. Vi har fått fiksa de viktigste tingene.
Om alt går etter planen, er vi avgårde mot Grenada i midten av neste uke, etter fiksing av propellaksling, tre gjennomføringer og bunning. Da venter dykking og slaraffenliv,
og korte etapper mellom øyene. Det er en merkelig og god følelse, men en Tysklandsetappe føles nå som en kort tur.
Mellom øyene i karibien er det stort sett mindre enn 50 nautiske mil, så det blir
mange fine og rolige dagsseilaser. En kjærkommen sommerferie for Balder mannskapet.
07:23 ||
Tirsdag 19 Februar 2008 Chaguaramas, Trinidad og Tobago Solen gikk endelig ned bak de frodige, grønne åsene ved marinaen og igjen går det an å oppholde seg inne i Balder uten å måtte foreta hyppige nedkjølingsbad. Det har vært varmt i dag, godt over 30 grader. Jo og jeg (Jan Espen) har vært borte hos Roam, drukket cola og snakket om elg, snø og sprengstoff. For øyeblikket er besetningen halvert. Lars er med RX II folkene til Tobago på "ferie", og Lasse dro til Nicaragua for å hilse på Kristine. Helt ok egentlig å få brutt opp rutinene nå. Det er bedre plass i båten, vi får arbeidsrom og slipper å trå oppå hverandre. Det har jo tross alt vært trangt nok de siste to månedene og det er godt å ligge stille og slippe luftbårne middager, tauslammer i riggen og ting som overhodet ikke vil ligge stille. Etter Barbados var det herlig å komme til Trinidad. Det er frodig og langt mer variert natur her, og båtmiljøet er profesjonellt, stort og alle er hyggelige og service innstilt. Et førsteklasses sted for å fikse en medtatt båt. Bommen ble levert for sveising i dag, vi har kjøpt grease til vinsjene våre, og får nå prisoverslag på aggeregat og en skikkelig lader. Batteriene ombord har levd et hardt liv i fem måneder nå og skal endelig få omsorg om enn litt i seneste laget. I dag har vi vært og dykka igjen. Torkel fra Roam, Jo og jeg var nede, og for meg var det første tur. Det var en herlig følelse. Stimer av fisk svømte rundt oss, og selv om det sprengte i ørene, klokka vi oss ned til 15 meter. En liten personlig rekord. Forbreder meg mentalt på å se den beryktede haien nå. Det blir stas.
Bilder fra jungelturen. Jo i positur, en kjempestor sommerfugl som lå og plaska i dammen og en liten rar fugl.
I morgen tar Jo og jeg en tur inn til Port of Spain for å sjekke ut hovedstaden, klærne skal vaskes for første gang på
en og en halv måned, og så kan det hende vi skal på fottur om et par dager. Det er visst noen morsomme apekatter
her borte, store sommerfugler skal vi også se på, også har vi tenkt oss til sumpene for å se på stygge slanger og skumle
krokodiller. Livet på Trinidad har vært bra hittil og det virker som det skal fortsette sånn. En herlig blanding av bleke
amerikanere med feriesombreros, søte mulatt-damer og lokale cowboyer med rastahår i nedslitte japsebiler med krom felger og terninger
i ruta. En øy med attitude.
16:23 ||